MATIGMA
Oppslagsverk
Problemløsing
Eventyr
Fagside
Matematikk R1
Kompetansemål - Udir
Grenseverdier og kontinuitet
T.1.1
Tallinja og talltyper
T.3.1
Regnearter og tallforståelse
T.2.1
Primtall og faktorisering
A.1.1
Variabler og algebraiske uttrykk
A.6.1
Rasjonale uttrykk og rasjonale ligninger
F.1.1
Funksjonsbegrepet
F.3.1
Eksponentielle funksjoner
F.4.1
Vinkler, enhetssirkelen og radianer
F.5.1
Introduksjon til rasjonale funksjoner og hyperbler
F.6.1
Nullpunkter, skjæringspunkter og løsning av ligninger
F.7.1
Funksjoner som modeller – teori og virkelighet
G.2.1
Geometriske konstruksjoner med passer og linjal
G.1.1
Punkt, linje, plan og rom
G.3.1
Omkrets, areal og målestokk
G.5.1
Sinus, cosinus og tangens
K.2.1
Hva er derivasjon? – Gjennomsnittlig og momentan endring
K.4.1
Hva er integrasjon? – Summering av små endringer
K.5.1
Areal mellom grafer og under x-aksen]]
K.6.1
Hva er en differensiallikning? – Introduksjon og eksempler
S.1.1
Hva er sannsynlighet? – tilfeldighet, utfall og hendelser
K.7.1
Numeriske integrasjonsmetoder – trapes- og Simpsons regel
S.4.1
Hypotesetesting – nullhypotese, alternativ hypotese og signifikans
S.3.1
Innsamling av data – populasjoner, utvalg og representativitet
S.2.1
Diskrete fordelinger – binomial- og hypergeometrisk fordeling
S.5.1
Sannsynlighet og statistikk i spill, sport og dagligliv
L.2.1
Hva er et matematisk bevis? – prinsipper og eksempler
L.3.1
Hva er en mengde? – grunnleggende begreper og notasjon
L.1.1
Introduksjon til logikk – påstander og sannhetsverdier
L.5.1
Innføring i formell logikk – symbolsk logikk og formelle systemer
L.4.1
Logisk analyse av matematiske utsagn og bevis
L.6.1
Boolsk algebra – logikk i digital teknologi og programmering
A.2.1
Lineære likninger med én variabel
A.5.1
Potenser og eksponentregler
A.3.1
Innføring i likninger med to variabler
A.4.1
Innføring i polynomer
G.4.1
Polyedre – kuber, prismer og pyramider
F.2.1
Kvadratiske funksjoner
K.1.1
Hva er kalkulus? – Endring, vekst og bevegelser
G.7.1
Geometrisk modellering av praktiske situasjoner
G.6.1
Introduksjon til vektorer og koordinater
K.3.1
Monotoniegenskaper – voksende og avtagende funksjoner
T.1.2
Tallsystemer
T.2.2
Delbarhet og Euklids algoritme
T.3.2
Brøker, prosent og vekstfaktor
A.1.2
Forenkling og regneregler for algebraiske uttrykk
F.1.2
Representasjoner
F.4.2
Sinus- og cosinusfunksjoner
F.3.2
Logaritmefunksjoner
F.5.2
Asymptoter, diskontinuiteter og grenseverdier
A.6.2
Komplekse tall og komplekse likninger
F.6.2
Derivasjon – endring og tangentens stigning
F.7.2
Datasett, regresjon og funksjonstilpasning
G.1.2
Vinkler
G.2.2
Symmetri, speiling og rotasjon
G.5.2
Anvendelser av trigonometri
K.2.2
Regneregler for derivasjon – sum, produkt, kvotient og kjerneregelen
K.4.2
Ubestemte integraler og antiderivasjon - analysens fundamentalteorem
G.3.2
Pythagoras' setning og anvendelser
K.5.2
Volum og overflateareal ved integrasjon
S.1.2
Fra gunstige og mulige utfall til sannsynlighet
K.7.2
Numeriske løsninger av differensiallikninger – Eulers metode
K.6.2
Løsning av førsteordens differensiallikninger
S.3.2
Tabeller og diagrammer – oversiktlig presentasjon av data
S.4.2
Konfidensintervaller – presisjon og feilmarginer
S.2.2
Kontinuerlige fordelinger – normalfordelingen som grense
L.3.2
Mengdeoperasjoner – union, snitt, differanse og komplement
L.2.2
Direkte bevis – stegvis argumentasjon og tydelige resonnementer
S.5.2
Medisinsk og biologisk statistikk – risiko og effektvurderinger
L.1.2
Logiske operatorer – og, eller, implikasjon, ekvivalens og negasjon
L.5.2
Logiske strukturer og matematiske teorier – aksiomer og teoremer
L.4.2
Formell logikk og argumentasjon i algebra og geometri
L.6.2
Algoritmisk tenkning og problemløsing
A.2.2
Ulikheter og intervallnotasjon
A.4.2
Operasjoner på polynomer (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon)
A.3.2
Grafiske løsninger av lineære likningssystemer
A.5.2
Eksponentiell vekst og reduksjon
F.2.2
Polynomer av høyere grad
G.4.2
Sylindere, kjegler og kuler – volum og overflateareal
G.6.2
Vektorregning – addisjon, subtraksjon og skalarprodukt
G.7.2
Geometri og kunst (arkitektur, design og mønster)
K.1.2
Intuitiv forståelse av grenser
K.3.2
Ekstremalpunkter – maksimum og minimum
T.1.3
Komplekse tall og tallplan
T.2.3
Modulær aritmetikk og restregning
A.1.3
Formler og algebraiske identiteter
T.3.3
Potenser, røtter og standardform
A.6.3
Binomialformelen, binomailteoremet og Pascals trekant
F.1.3
Basisfunksjoner
F.3.3
Sammenheng mellom eksponential- og logaritmefunksjoner
F.4.3
Tangens, sekant, cosekant og cotangens
F.5.3
Analyse og graftegning av rasjonale funksjoner
F.6.3
Monotoniegenskaper og ekstremalverdier
F.7.3
Feilmarginer og nøyaktighet i funksjonsmodeller
G.2.3
Mønstre og tesselering (flislegging av plan)
G.1.3
Trekanter
G.5.3
Sinus- og cosinussetningen for vilkårlige trekanter
K.2.3
Derivasjon av vanlige funksjoner
K.5.3
Buelengde – lengden av en graf
K.4.3
Numerisk integrasjon – approksimasjon av arealer]]
G.3.3
Formlikhet og forhold i geometriske figurer
Derivasjon
T.1.1
Tallinja og talltyper
T.3.1
Regnearter og tallforståelse
T.2.1
Primtall og faktorisering
A.1.1
Variabler og algebraiske uttrykk
A.6.1
Rasjonale uttrykk og rasjonale ligninger
F.1.1
Funksjonsbegrepet
F.3.1
Eksponentielle funksjoner
F.4.1
Vinkler, enhetssirkelen og radianer
F.5.1
Introduksjon til rasjonale funksjoner og hyperbler
F.6.1
Nullpunkter, skjæringspunkter og løsning av ligninger
F.7.1
Funksjoner som modeller – teori og virkelighet
G.2.1
Geometriske konstruksjoner med passer og linjal
G.1.1
Punkt, linje, plan og rom
G.3.1
Omkrets, areal og målestokk
G.5.1
Sinus, cosinus og tangens
K.2.1
Hva er derivasjon? – Gjennomsnittlig og momentan endring
K.4.1
Hva er integrasjon? – Summering av små endringer
K.5.1
Areal mellom grafer og under x-aksen]]
K.6.1
Hva er en differensiallikning? – Introduksjon og eksempler
S.1.1
Hva er sannsynlighet? – tilfeldighet, utfall og hendelser
K.7.1
Numeriske integrasjonsmetoder – trapes- og Simpsons regel
S.4.1
Hypotesetesting – nullhypotese, alternativ hypotese og signifikans
S.3.1
Innsamling av data – populasjoner, utvalg og representativitet
S.2.1
Diskrete fordelinger – binomial- og hypergeometrisk fordeling
S.5.1
Sannsynlighet og statistikk i spill, sport og dagligliv
L.2.1
Hva er et matematisk bevis? – prinsipper og eksempler
L.3.1
Hva er en mengde? – grunnleggende begreper og notasjon
L.1.1
Introduksjon til logikk – påstander og sannhetsverdier
L.5.1
Innføring i formell logikk – symbolsk logikk og formelle systemer
L.4.1
Logisk analyse av matematiske utsagn og bevis
L.6.1
Boolsk algebra – logikk i digital teknologi og programmering
A.2.1
Lineære likninger med én variabel
A.5.1
Potenser og eksponentregler
A.3.1
Innføring i likninger med to variabler
A.4.1
Innføring i polynomer
G.4.1
Polyedre – kuber, prismer og pyramider
F.2.1
Kvadratiske funksjoner
K.1.1
Hva er kalkulus? – Endring, vekst og bevegelser
G.7.1
Geometrisk modellering av praktiske situasjoner
G.6.1
Introduksjon til vektorer og koordinater
K.3.1
Monotoniegenskaper – voksende og avtagende funksjoner
T.1.2
Tallsystemer
T.2.2
Delbarhet og Euklids algoritme
T.3.2
Brøker, prosent og vekstfaktor
A.1.2
Forenkling og regneregler for algebraiske uttrykk
F.1.2
Representasjoner
F.4.2
Sinus- og cosinusfunksjoner
F.3.2
Logaritmefunksjoner
F.5.2
Asymptoter, diskontinuiteter og grenseverdier
A.6.2
Komplekse tall og komplekse likninger
F.6.2
Derivasjon – endring og tangentens stigning
F.7.2
Datasett, regresjon og funksjonstilpasning
G.1.2
Vinkler
G.2.2
Symmetri, speiling og rotasjon
G.5.2
Anvendelser av trigonometri
K.2.2
Regneregler for derivasjon – sum, produkt, kvotient og kjerneregelen
K.4.2
Ubestemte integraler og antiderivasjon - analysens fundamentalteorem
G.3.2
Pythagoras' setning og anvendelser
K.5.2
Volum og overflateareal ved integrasjon
S.1.2
Fra gunstige og mulige utfall til sannsynlighet
K.7.2
Numeriske løsninger av differensiallikninger – Eulers metode
K.6.2
Løsning av førsteordens differensiallikninger
S.3.2
Tabeller og diagrammer – oversiktlig presentasjon av data
S.4.2
Konfidensintervaller – presisjon og feilmarginer
S.2.2
Kontinuerlige fordelinger – normalfordelingen som grense
L.3.2
Mengdeoperasjoner – union, snitt, differanse og komplement
L.2.2
Direkte bevis – stegvis argumentasjon og tydelige resonnementer
S.5.2
Medisinsk og biologisk statistikk – risiko og effektvurderinger
L.1.2
Logiske operatorer – og, eller, implikasjon, ekvivalens og negasjon
L.5.2
Logiske strukturer og matematiske teorier – aksiomer og teoremer
L.4.2
Formell logikk og argumentasjon i algebra og geometri
L.6.2
Algoritmisk tenkning og problemløsing
A.2.2
Ulikheter og intervallnotasjon
A.4.2
Operasjoner på polynomer (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon)
A.3.2
Grafiske løsninger av lineære likningssystemer
A.5.2
Eksponentiell vekst og reduksjon
F.2.2
Polynomer av høyere grad
G.4.2
Sylindere, kjegler og kuler – volum og overflateareal
G.6.2
Vektorregning – addisjon, subtraksjon og skalarprodukt
G.7.2
Geometri og kunst (arkitektur, design og mønster)
K.1.2
Intuitiv forståelse av grenser
K.3.2
Ekstremalpunkter – maksimum og minimum
T.1.3
Komplekse tall og tallplan
T.2.3
Modulær aritmetikk og restregning
A.1.3
Formler og algebraiske identiteter
T.3.3
Potenser, røtter og standardform
A.6.3
Binomialformelen, binomailteoremet og Pascals trekant
F.1.3
Basisfunksjoner
F.3.3
Sammenheng mellom eksponential- og logaritmefunksjoner
F.4.3
Tangens, sekant, cosekant og cotangens
F.5.3
Analyse og graftegning av rasjonale funksjoner
F.6.3
Monotoniegenskaper og ekstremalverdier
F.7.3
Feilmarginer og nøyaktighet i funksjonsmodeller
G.2.3
Mønstre og tesselering (flislegging av plan)
G.1.3
Trekanter
G.5.3
Sinus- og cosinussetningen for vilkårlige trekanter
K.2.3
Derivasjon av vanlige funksjoner
K.5.3
Buelengde – lengden av en graf
K.4.3
Numerisk integrasjon – approksimasjon av arealer]]
G.3.3
Formlikhet og forhold i geometriske figurer
Funksjonsanalyse og modellering
T.1.1
Tallinja og talltyper
T.3.1
Regnearter og tallforståelse
T.2.1
Primtall og faktorisering
A.1.1
Variabler og algebraiske uttrykk
A.6.1
Rasjonale uttrykk og rasjonale ligninger
F.1.1
Funksjonsbegrepet
F.3.1
Eksponentielle funksjoner
F.4.1
Vinkler, enhetssirkelen og radianer
F.5.1
Introduksjon til rasjonale funksjoner og hyperbler
F.6.1
Nullpunkter, skjæringspunkter og løsning av ligninger
F.7.1
Funksjoner som modeller – teori og virkelighet
G.2.1
Geometriske konstruksjoner med passer og linjal
G.1.1
Punkt, linje, plan og rom
G.3.1
Omkrets, areal og målestokk
G.5.1
Sinus, cosinus og tangens
K.2.1
Hva er derivasjon? – Gjennomsnittlig og momentan endring
K.4.1
Hva er integrasjon? – Summering av små endringer
K.5.1
Areal mellom grafer og under x-aksen]]
K.6.1
Hva er en differensiallikning? – Introduksjon og eksempler
S.1.1
Hva er sannsynlighet? – tilfeldighet, utfall og hendelser
K.7.1
Numeriske integrasjonsmetoder – trapes- og Simpsons regel
S.4.1
Hypotesetesting – nullhypotese, alternativ hypotese og signifikans
S.3.1
Innsamling av data – populasjoner, utvalg og representativitet
S.2.1
Diskrete fordelinger – binomial- og hypergeometrisk fordeling
S.5.1
Sannsynlighet og statistikk i spill, sport og dagligliv
L.2.1
Hva er et matematisk bevis? – prinsipper og eksempler
L.3.1
Hva er en mengde? – grunnleggende begreper og notasjon
L.1.1
Introduksjon til logikk – påstander og sannhetsverdier
L.5.1
Innføring i formell logikk – symbolsk logikk og formelle systemer
L.4.1
Logisk analyse av matematiske utsagn og bevis
L.6.1
Boolsk algebra – logikk i digital teknologi og programmering
A.2.1
Lineære likninger med én variabel
A.5.1
Potenser og eksponentregler
A.3.1
Innføring i likninger med to variabler
A.4.1
Innføring i polynomer
G.4.1
Polyedre – kuber, prismer og pyramider
F.2.1
Kvadratiske funksjoner
K.1.1
Hva er kalkulus? – Endring, vekst og bevegelser
G.7.1
Geometrisk modellering av praktiske situasjoner
G.6.1
Introduksjon til vektorer og koordinater
K.3.1
Monotoniegenskaper – voksende og avtagende funksjoner
T.1.2
Tallsystemer
T.2.2
Delbarhet og Euklids algoritme
T.3.2
Brøker, prosent og vekstfaktor
A.1.2
Forenkling og regneregler for algebraiske uttrykk
F.1.2
Representasjoner
F.4.2
Sinus- og cosinusfunksjoner
F.3.2
Logaritmefunksjoner
F.5.2
Asymptoter, diskontinuiteter og grenseverdier
A.6.2
Komplekse tall og komplekse likninger
F.6.2
Derivasjon – endring og tangentens stigning
F.7.2
Datasett, regresjon og funksjonstilpasning
G.1.2
Vinkler
G.2.2
Symmetri, speiling og rotasjon
G.5.2
Anvendelser av trigonometri
K.2.2
Regneregler for derivasjon – sum, produkt, kvotient og kjerneregelen
K.4.2
Ubestemte integraler og antiderivasjon - analysens fundamentalteorem
G.3.2
Pythagoras' setning og anvendelser
K.5.2
Volum og overflateareal ved integrasjon
S.1.2
Fra gunstige og mulige utfall til sannsynlighet
K.7.2
Numeriske løsninger av differensiallikninger – Eulers metode
K.6.2
Løsning av førsteordens differensiallikninger
S.3.2
Tabeller og diagrammer – oversiktlig presentasjon av data
S.4.2
Konfidensintervaller – presisjon og feilmarginer
S.2.2
Kontinuerlige fordelinger – normalfordelingen som grense
L.3.2
Mengdeoperasjoner – union, snitt, differanse og komplement
L.2.2
Direkte bevis – stegvis argumentasjon og tydelige resonnementer
S.5.2
Medisinsk og biologisk statistikk – risiko og effektvurderinger
L.1.2
Logiske operatorer – og, eller, implikasjon, ekvivalens og negasjon
L.5.2
Logiske strukturer og matematiske teorier – aksiomer og teoremer
L.4.2
Formell logikk og argumentasjon i algebra og geometri
L.6.2
Algoritmisk tenkning og problemløsing
A.2.2
Ulikheter og intervallnotasjon
A.4.2
Operasjoner på polynomer (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon)
A.3.2
Grafiske løsninger av lineære likningssystemer
A.5.2
Eksponentiell vekst og reduksjon
F.2.2
Polynomer av høyere grad
G.4.2
Sylindere, kjegler og kuler – volum og overflateareal
G.6.2
Vektorregning – addisjon, subtraksjon og skalarprodukt
G.7.2
Geometri og kunst (arkitektur, design og mønster)
K.1.2
Intuitiv forståelse av grenser
K.3.2
Ekstremalpunkter – maksimum og minimum
T.1.3
Komplekse tall og tallplan
T.2.3
Modulær aritmetikk og restregning
A.1.3
Formler og algebraiske identiteter
T.3.3
Potenser, røtter og standardform
A.6.3
Binomialformelen, binomailteoremet og Pascals trekant
F.1.3
Basisfunksjoner
F.3.3
Sammenheng mellom eksponential- og logaritmefunksjoner
F.4.3
Tangens, sekant, cosekant og cotangens
F.5.3
Analyse og graftegning av rasjonale funksjoner
F.6.3
Monotoniegenskaper og ekstremalverdier
F.7.3
Feilmarginer og nøyaktighet i funksjonsmodeller
G.2.3
Mønstre og tesselering (flislegging av plan)
G.1.3
Trekanter
G.5.3
Sinus- og cosinussetningen for vilkårlige trekanter
K.2.3
Derivasjon av vanlige funksjoner
K.5.3
Buelengde – lengden av en graf
K.4.3
Numerisk integrasjon – approksimasjon av arealer]]
G.3.3
Formlikhet og forhold i geometriske figurer
Potenser og logaritmer
T.1.1
Tallinja og talltyper
T.3.1
Regnearter og tallforståelse
T.2.1
Primtall og faktorisering
A.1.1
Variabler og algebraiske uttrykk
A.6.1
Rasjonale uttrykk og rasjonale ligninger
F.1.1
Funksjonsbegrepet
F.3.1
Eksponentielle funksjoner
F.4.1
Vinkler, enhetssirkelen og radianer
F.5.1
Introduksjon til rasjonale funksjoner og hyperbler
F.6.1
Nullpunkter, skjæringspunkter og løsning av ligninger
F.7.1
Funksjoner som modeller – teori og virkelighet
G.2.1
Geometriske konstruksjoner med passer og linjal
G.1.1
Punkt, linje, plan og rom
G.3.1
Omkrets, areal og målestokk
G.5.1
Sinus, cosinus og tangens
K.2.1
Hva er derivasjon? – Gjennomsnittlig og momentan endring
K.4.1
Hva er integrasjon? – Summering av små endringer
K.5.1
Areal mellom grafer og under x-aksen]]
K.6.1
Hva er en differensiallikning? – Introduksjon og eksempler
S.1.1
Hva er sannsynlighet? – tilfeldighet, utfall og hendelser
K.7.1
Numeriske integrasjonsmetoder – trapes- og Simpsons regel
S.4.1
Hypotesetesting – nullhypotese, alternativ hypotese og signifikans
S.3.1
Innsamling av data – populasjoner, utvalg og representativitet
S.2.1
Diskrete fordelinger – binomial- og hypergeometrisk fordeling
S.5.1
Sannsynlighet og statistikk i spill, sport og dagligliv
L.2.1
Hva er et matematisk bevis? – prinsipper og eksempler
L.3.1
Hva er en mengde? – grunnleggende begreper og notasjon
L.1.1
Introduksjon til logikk – påstander og sannhetsverdier
L.5.1
Innføring i formell logikk – symbolsk logikk og formelle systemer
L.4.1
Logisk analyse av matematiske utsagn og bevis
L.6.1
Boolsk algebra – logikk i digital teknologi og programmering
A.2.1
Lineære likninger med én variabel
A.5.1
Potenser og eksponentregler
A.3.1
Innføring i likninger med to variabler
A.4.1
Innføring i polynomer
G.4.1
Polyedre – kuber, prismer og pyramider
F.2.1
Kvadratiske funksjoner
K.1.1
Hva er kalkulus? – Endring, vekst og bevegelser
G.7.1
Geometrisk modellering av praktiske situasjoner
G.6.1
Introduksjon til vektorer og koordinater
K.3.1
Monotoniegenskaper – voksende og avtagende funksjoner
T.1.2
Tallsystemer
T.2.2
Delbarhet og Euklids algoritme
T.3.2
Brøker, prosent og vekstfaktor
A.1.2
Forenkling og regneregler for algebraiske uttrykk
F.1.2
Representasjoner
F.4.2
Sinus- og cosinusfunksjoner
F.3.2
Logaritmefunksjoner
F.5.2
Asymptoter, diskontinuiteter og grenseverdier
A.6.2
Komplekse tall og komplekse likninger
F.6.2
Derivasjon – endring og tangentens stigning
F.7.2
Datasett, regresjon og funksjonstilpasning
G.1.2
Vinkler
G.2.2
Symmetri, speiling og rotasjon
G.5.2
Anvendelser av trigonometri
K.2.2
Regneregler for derivasjon – sum, produkt, kvotient og kjerneregelen
K.4.2
Ubestemte integraler og antiderivasjon - analysens fundamentalteorem
G.3.2
Pythagoras' setning og anvendelser
K.5.2
Volum og overflateareal ved integrasjon
S.1.2
Fra gunstige og mulige utfall til sannsynlighet
K.7.2
Numeriske løsninger av differensiallikninger – Eulers metode
K.6.2
Løsning av førsteordens differensiallikninger
S.3.2
Tabeller og diagrammer – oversiktlig presentasjon av data
S.4.2
Konfidensintervaller – presisjon og feilmarginer
S.2.2
Kontinuerlige fordelinger – normalfordelingen som grense
L.3.2
Mengdeoperasjoner – union, snitt, differanse og komplement
L.2.2
Direkte bevis – stegvis argumentasjon og tydelige resonnementer
S.5.2
Medisinsk og biologisk statistikk – risiko og effektvurderinger
L.1.2
Logiske operatorer – og, eller, implikasjon, ekvivalens og negasjon
L.5.2
Logiske strukturer og matematiske teorier – aksiomer og teoremer
L.4.2
Formell logikk og argumentasjon i algebra og geometri
L.6.2
Algoritmisk tenkning og problemløsing
A.2.2
Ulikheter og intervallnotasjon
A.4.2
Operasjoner på polynomer (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon)
A.3.2
Grafiske løsninger av lineære likningssystemer
A.5.2
Eksponentiell vekst og reduksjon
F.2.2
Polynomer av høyere grad
G.4.2
Sylindere, kjegler og kuler – volum og overflateareal
G.6.2
Vektorregning – addisjon, subtraksjon og skalarprodukt
G.7.2
Geometri og kunst (arkitektur, design og mønster)
K.1.2
Intuitiv forståelse av grenser
K.3.2
Ekstremalpunkter – maksimum og minimum
T.1.3
Komplekse tall og tallplan
T.2.3
Modulær aritmetikk og restregning
A.1.3
Formler og algebraiske identiteter
T.3.3
Potenser, røtter og standardform
A.6.3
Binomialformelen, binomailteoremet og Pascals trekant
F.1.3
Basisfunksjoner
F.3.3
Sammenheng mellom eksponential- og logaritmefunksjoner
F.4.3
Tangens, sekant, cosekant og cotangens
F.5.3
Analyse og graftegning av rasjonale funksjoner
F.6.3
Monotoniegenskaper og ekstremalverdier
F.7.3
Feilmarginer og nøyaktighet i funksjonsmodeller
G.2.3
Mønstre og tesselering (flislegging av plan)
G.1.3
Trekanter
G.5.3
Sinus- og cosinussetningen for vilkårlige trekanter
K.2.3
Derivasjon av vanlige funksjoner
K.5.3
Buelengde – lengden av en graf
K.4.3
Numerisk integrasjon – approksimasjon av arealer]]
G.3.3
Formlikhet og forhold i geometriske figurer
Verktøykasse